Internt fordrevne
På flukt i eget land
Internt fordrevne (Internally Displaced Persons – IDPs) omtales gjerne feilaktig som flyktninger. I motsetning til flyktninger har de ikke krysset en internasjonal grense for å søke trygghet, men har forblitt i sine hjemland. Selv om årsakene til at de har flyktet er de samme som for flyktninger (væpnet konflikt, massevold, menneskerettighetsbrudd), står internt fordrevne juridisk sett under egne myndigheters beskyttelse. Dette til tross for at de samme myndighetene kan være årsaken til at de har flyktet. Som borgere av en stat beholder de sine rettigheter og kravet om beskyttelse i tråd med internasjonale menneskerettigheter og folkeretten.
UNHCRs opprinnelige mandat omfattet ikke internt fordrevne, men på grunn av organisasjonens ekspertise innen flyktningsituasjoner har UNHCR gjennom mange år hjulpet millioner av internt fordrevne. I dag opererer UNHCR med en såkalt klyngetilnærming i sitt arbeid for IDPs. Det medfører at UNHCR har en hovedrolle i å administrere og koordinere leire for internt fordrevne og for å overvåke deres behov for beskyttelse og husly.
Millioner av mennesker er også hjemløse etter naturkatastrofer, og kategoriseres som internt fordrevne. UNHCR hjelper bare disse under særlig alvorlige omstendigheter, som Tsunamien i det Indiske Hav i 2004, jordskjelvet i Pakistan i 2005, syklonen i Burma i 2008, jordskjelvet på Haiti i 2009 og flommen i Pakistan i 2010.
